Svensk ordbok 2009, webbversion
waila
[
wej
`
-
]
verb
~de ~t
wail·ar
●
byta tonart eller ansats mycket snabbt
om sångare
musik
waila
sedan 1991
till eng.
wail
’klaga, jämra sig’
Subst.:
vbid1-914376
wailande
,
vbid2-914376
wailning