Svensk ordbok 2009, webbversion
ventrik
´
el
substantiv
~n ventriklar
ventr·ikl·ar
●
magsäck
med.
○
äv.
vätskefyllt hålrum i hjärnan
○
äv.
hjärtkammare
sedan 1781
av lat.
ventric
´
ulus
med samma betydelse, diminutiv till
ven
´
ter
’buk’