Svensk ordbok 2009, webbversion
tunik
[
-i
´
k
el.
-ik
´
]
substantiv
~en ~er
tun·ik·en
●
typ av (lår- eller knälång) överklänning till långbyxor eller kjol
kläd.
sedan 1808
av fra.
tunique
med samma betydelse; av lat.
tun
´
ica
’ärmlöst underplagg’