Svensk ordbok 2009, webbversion
tungus
[
tuŋgu
´
s
]
substantiv
~en ~er
tungus·en
1
person som tillhör en mongolisk folkgrupp i Sibirien
land.
yrk.
sedan 1810
av ryskt urspr.
2
tråkmåns
vard.; åld.
psykol.
yrk.
sedan 1813