Svensk ordbok 2009, webbversion
trå
`
la
verb
~de ~t
trål·ar
●
fiska med trål
jakt.
tråla räkor
tråla (ngt), tråla (efter ngt)
sedan 1901
Subst.:
vbid1-369471
trålande
,
vbid2-369471
trålning