Svensk ordbok 2009, webbversion
träck
substantiv
~en
träck·en
●
avföring
från djur el. människa
fysiol.
zool.
sedan 1385
Klosterläsning
fornsv.
thräkker
; gemens. germ. ord, ev. besl. med lat.
ster
´
cus
’dynga’