Svensk ordbok 2009, webbversion
trunk
substantiv ~en ~ar
trunk·en1stor resväska
el. koffert
kläd.sedan 1910av eng. trunk ’trädstam; bål (kropp); koffert’; av lat. trun´cus ’trädstam; bål; stump’
2cylindrisk kolv utan kolvstång
som verkar direkt på vevstaken; den vanliga i bilmotor
Nolltrunkkolvtrunkkolvmotorsedan 1875