Svensk ordbok 2009, webbversion
trumpe
`
tare
substantiv
~n
äv. vard.
trumpetarn
,
plur.
~
,
best.
plur.
trumpetarna
trump·et·ar·en
●
person som (yrkesmässigt) spelar trumpet
musik
han var trumpetare i regementsorkestern
sedan 1612