Svensk ordbok 2009, webbversion
trossbotten
[
trås
`
-
]
substantiv
trossbottnen
el.
~
,
plur.
trossbottnar
tross|bottn·en
●
blindbotten
byggn.tekn.
sedan 1630
av ovisst urspr.; trol. besl. med fornsv.
tratz
’trossbotten; golv’