Svensk ordbok 2009, webbversion
till
`
fällighetsvers
substantiv
~en
,
plur.
~er
äv.
~ar
till·fäll·ig·hets|vers·en
●
tillfällighetsdikt
litt.vet.
en tillfällighetsvers (om ngn/ngt/SATS)
sedan 1780