Svensk ordbok 2009, webbversion
teuton
[
-å
´
n
el.
-o
´
n
]
substantiv
~en ~er
teut·on·en
●
person som tillhörde ett forntida germanfolk
land.
yrk.
○
ngn gång äv. om senare tiders tyskar
nedsätt.
sedan 1819
till lat.
Teuto
´
ni
, plur.