Svensk ordbok 2009, webbversion
teis
´
m
substantiv
~en
te·ism·en
●
tro på en personlig, aktivt verkande gudom
relig.
JFR
cohyponym
panteism
cohyponym
deism
sedan ca 1820
av fra.
théisme
med samma betydelse; till grek.
theos
´
’gud’; jfr
ateism