Svensk ordbok 2009, webbversion
te
`
gelmästare
substantiv
~n
äv. vard.
tegelmästarn
,
plur.
~
,
best.
plur.
tegelmästarna
tegel|mäst·ar·en
●
arbetsledare vid tegelbruk
mest histor.
byggn.tekn.
yrk.
sedan 1672