Svensk ordbok 2009, webbversion
sylves
´
ter
substantiv
,
ingen
böjning
,
n-genus
●
vanligen i sammansättn.
nyårsafton
tid.
sylvesterbal
sylvesterfirande
sedan 1868
till det lat. personnamnet
Silvester
, buret av påven
Silvester
I
(300-talet)