Svensk ordbok 2009, webbversion
studiosus
[
-o
´
s-, -o
`
s-
äv.
-å
´
s-, -å
`
s-
]
substantiv
,
ingen
böjning
,
n-genus
studi·os·us
●
student
åld. el. skämts.
pedag.
yrk.
sedan 1604
till lat.
studio
´
sus
’ivrig; hängiven’; till
studium