Svensk ordbok 2009, webbversion
skäf
`
ta
verb
~de ~t
skäft·ar
●
sätta skaft på
åld.
Noll
skäfta ngt
sedan slutet av 1200-talet
Westgöta-Lagen
fornsv.
skäpta
; till
skaft
Subst.:
vbid1-323902
skäftande
,
vbid2-323902
skäftning