Svensk ordbok 2009, webbversion
skvall
`
erkål
substantiv
~en
skvaller|kål·en
●
kirskål
särsk. om de gröna bladen under våren
kokk.
sedan 1659
sv. dial.
skvallerkål
; trol. till sv. dial.
skvallra
’plaska; klucka’; jfr
skvallra