Svensk ordbok 2009, webbversion
skrym
`
sla
substantiv
~n skrymslor
skrymsl·an
●
vanligen plur.
skrymsle
utstr.
de letade i alla skrymslor och vrår
sedan 1679
jfr sv. dial.
skrymsel
’spöke’, urspr. ’ngt som syns otydligt’; jfr
skrymta