Svensk ordbok 2009, webbversion
skalpell
´
substantiv
~en ~er
skalp·ell·en
●
rak kirurgisk kniv med orörlig klinga
med.
verkt.
○
äv. ngt utvidgat
en optisk skalpell
sedan 1756
av lat.
scalpell
´
um
’liten kniv’, till
scal
´
pere
’skrapa; skära’