Svensk ordbok 2009, webbversion
själ
`
vspilling
substantiv
~en ~ar
själv|spill·ing·en
●
självmördare
vard.; åld.
psykol.
samh.
yrk.
sedan 1554
till
spilla
i bet. ’fördärva’; jfr isl.
spilla
sér
’begå självmord’