Svensk ordbok 2009, webbversion
ruff
`
la
verb
~de ~t
ruffl·ar
●
ägna sig åt ruffel
mindre brukl.
komm.
ruffla
sedan 1930
sv. dial.
ruffla
’äta glupskt’; trol. besl. med
roffa
,
ruffig
Subst.:
vbid1-300916
rufflande
;
ruffel