Svensk ordbok 2009, webbversion
repti
´
l
substantiv
~en ~er
rept·il·en
●
kräldjur
zool.
reptilskinn
reptilsnabb
○
äv. bildligt om lömsk el. opålitlig person
sedan 1793
till senlat.
repti
´
lis
’som kan krypa’, till lat.
re
´
pere
’krypa’