Svensk ordbok 2009, webbversion
reflek
`
tor
substantiv
~n ~er
[-o
´
rer]
re·flekt·or·er
1
konkav, reflekterande yta
som återkastar ljus i en viss riktning; i strålkastare e.d.
tekn.
sedan 1837
2
spegelteleskop
astron.
JFR
cohyponym
refraktor
sedan 1795