Svensk ordbok 2009, webbversion
recidi
´
v
substantiv
~et
,
plur.
~
,
best.
plur.
~en
re·cid·iv·et
●
återfall
i sjukdom el. kriminalitet
jur.
med.
få recidiv
sedan 1716
till lat.
recidi
´
vus
’återfallande’