Svensk ordbok 2009, webbversion
pu
`
bes
substantiv
,
ingen
böjning
●
hårklätt parti kring de yttre könsorganen
med.
pubeshår
sedan 1887
av lat.
pu
´
bes
med samma betydelse, besl. med
pu
´
er
’gosse, barn’; jfr
pubertet