Svensk ordbok 2009, webbversion
prång
substantiv
~et
,
plur.
~
,
best.
plur.
~en
prång·et
●
liten trång passage eller vrå
arkit.
källarprång
sedan ca 1430 (i sammansättn.)
Själens tröst
fornsv.
prang
; av lågty.
prange
’(en) klämma’