Svensk ordbok 2009, webbversion
proprieborgen
[
prå
`
p-
]
substantiv
,
ingen
böjning
,
n-genus
proprie|borg·en
●
borgen som innebär betalningsansvar som för egen skuld
ekon.
sedan 1824
till lat.
prop
´
rius
’egen’; jfr
proper