Svensk ordbok 2009, webbversion
possession
[
-∫o
´
n
]
substantiv
~en ~er
pos·sess·ion·en
●
besittning
ngt åld.
ekon.
○
äv. konkret
lantegendom
possession (av ngt)
sedan 1538
av lat.
possess
´
io
’besittning’, till
posside
´
re
’äga’