Svensk ordbok 2009, webbversion
pentateuken
[
-tev
´
ken
]
substantiv
,
best.
f.
penta·teuk·en
●
de fem Moseböckerna
relig.
sedan 1776
av grek.
pentat
´
eukhos
(
bib
´
los
) ’(bok) bestående av fem delar’