Svensk ordbok 2009, webbversion
oti
´
t
substantiv
~en ~er
ot·it·en
●
öroninflammation
med.
hälften av alla barn har haft otit före fyra års ålder
sedan ca 1875
till grek.
ou
´
s
(genitiv
otos
´
) ’öra’; jfr
otolog