Svensk ordbok 2009, webbversion
mum
´
rik
substantiv
~en ~ar
mumr·ik·en
●
underlig person
vard.; mindre brukl.
psykol.
JFR
cohyponym
stofil
snusmumrik
sedan 1889
sv. dial.
mumrik
’enfaldig karl med hafsigt uttal’; trol. till
mumla