Svensk ordbok 2009, webbversion
langettera
[
laŋgete
´
ra
]
verb
~de ~t
lang·ett·er·ar
●
vanligen perf. part.
förse med langettsöm
handarb.
en langetterad matta
langettera ngt
sedan 1823
Subst.:
vbid1-226224
langetterande
,
vbid2-226224
langettering