Svensk ordbok 2009, webbversion
kö
`
rfält
substantiv
~et
,
plur.
~
,
best.
plur.
~en
kör|fält·et
●
enkelriktad, vanligen markerad, del av bred körbana
trafik.
JFR
cohyponym
1
fil 1
vänster körfält
höger körfält
byt körfält i god tid
sedan 1966