Svensk ordbok 2009, webbversion
kroma
[
krå
`
ma
]
verb
~de ~t
krom·ar
●
vanligen perf. part.
förkroma
tekn.
en kromad duschslang
kromade stadsjeepar
kroma ngt
sedan 1962
Subst.:
vbid1-218644
kromande
,
vbid2-218644
kromning