Svensk ordbok 2009, webbversion
korsette
´
ra
verb
~de ~t
kors·ett·er·ar
●
ofta perf. part.
klä med korsett
åld.
kläd.
hon var hårt korsetterad
korsettera ngn
sedan 1954
Subst.:
vbid1-215881
korsetterande
,
vbid2-215881
korsettering