Svensk ordbok 2009, webbversion
kommate
´
ra
verb
~de ~t
komm·at·er·ar
●
förse (text) med kommatecken
för att skilja enheter i satsen åt, ange pauser m.m.
språkvet.
kommatera (ngt)
sedan 1792
till
1
komma
Subst.:
vbid1-211620
kommaterande
,
kommatering