Svensk ordbok 2009, webbversion
koketteri
[
-keteri
´
]
substantiv
~et ~er
kok·ett·eri·et
●
det att uppträda kokett
komm.
JFR
cohyponym
behagsjuka
hennes hår var stramt bakåtstruket utan allt koketteri
koketteri (med ngt/att+V/SATS)
sedan 1769