Svensk ordbok 2009, webbversion
kle
´
rus
substantiv
,
ingen
böjning
,
neutr.
kler·us
●
den katolska kyrkans prästerskap
i mots. till lekmännen
relig.
sedan 1834
av lat.
cle
´
rus
’det andliga ståndet’; av grek.
kle
´
ros
’lott; arvedel’