Svensk ordbok 2009, webbversion
kett
`
la
verb
~de ~t
kettl·ar
●
sy ihop (trikå)
maska för maska
handarb.
en kettlad strumpa
kettla ngt
sedan 1949
av ty.
ketteln
’fastkedja’, till
Kette
’kedja’
Subst.:
vbid1-814351
kettlande
,
vbid2-814351
kettling