Svensk ordbok 2009, webbversion
isogloss
[
-glås
´
]
substantiv
~en ~er
iso·gloss·en
●
(kart)linje som anger gränsen för ett språkdrags utbredning
språkvet.
sedan åtm. 1947
till
iso-
och grek.
glo
´
ssa
’språk; dialekt’; jfr
glosa