Svensk ordbok 2009, webbversion
inkongruen
´
s
substantiv
~en ~er
in·kon·gru·ens·en
●
bristande överensstämmelse
spec. om olikhet i yttre form
vetenskapl.
MOTSATS
antonym
kongruens
inkongruens (mellan ngra), inkongruens (med ngt)
sedan 1845