Svensk ordbok 2009, webbversion
horsgök
[
hårs
`
-
]
substantiv
~en ~ar
hors|gök·en
●
enkelbeckasin
zool.
JFR
cohyponym
gök 1
sedan 1640
till fornsv.
hors
’häst’ och
gök
(efter det gnäggande ljudet från fågelns stjärtpennor)