Svensk ordbok 2009, webbversion
goutera
[
gote
´
-
]
verb
~de ~t
gout·er·ar
●
vanligen pass. el. perf. part.
uppskatta
komm.
hans drastiska skämt gouterades inte
goutera ngt
sedan 1753
av fra.
goûter
’smaka; uppskatta’; jfr
ragu
Subst.:
vbid1-172121
gouterande