Svensk ordbok 2009, webbversion
gottegris
äv.
gottgris
gottgris
[
gåt
`
(e)-
]
substantiv
~en ~ar
gott(e)|gris·en
●
person (särskilt barn) som tycker mycket om sötsaker
vard.
psykol.
yrk.
sedan åtm. 1940-talet
till
2
gott
och
gris