Svensk ordbok 2009, webbversion
frukoste
´
ra
verb
~de ~t
fru·kost·er·ar
●
äta frukost
ngt högt.
kokk.
frukostera (på ngt)
sedan 1734
Subst.:
vbid1-156856
frukosterande
,
vbid2-156856
frukostering