Svensk ordbok 2009, webbversion
frat
substantiv
~et
frat·et
●
söndergnagt trä
i råtthål e.d.
åld.
skogsbr.
maskfrat
○
äv. allmännare
skräp
mindre brukl.
sedan ca 1645
av lågty.
vrat
’det som blir uppätet; (stor)ätare’, till
freten
’äta’; jfr
1
fräta