Svensk ordbok 2009, webbversion
fe
`
ga
verb
~de ~t
feg·ar
●
vara feg
el. alltför försiktig
vard.
psykol.
hon fegade i andra åket och halkade ner till femte plats
fega (i ngt)
sedan 1991
Subst.:
vbid1-873600
fegande