Svensk ordbok 2009, webbversion
erot
[
-å
´
t
äv.
-o
´
t
]
substantiv
~en ~er
erot·en
●
amorin
mindre brukl.
konstvet.
eroter förekommer ofta i antikens konst
sedan 1825
till grek.
er
´
os
’kärlek’; jfr
erotisk