Svensk ordbok 2009, webbversion
erinn
´
ye
substantiv
~n ~r
erinny·en
●
ofta plur.
hämndgudinna
i grekisk mytologi
relig.
yrk.
JFR
cohyponym
eumenid
sedan 1818
till grek.
Erinys
´
, namn på de tre hämndgudinnorna