Svensk ordbok 2009, webbversion
eremitage
[
-a
´
∫
]
substantiv
~t
[-a
´
∫et]
,
plur.
~
,
best.
plur.
~n
[-a
´
∫en]
erem·it·ag·et
●
lust- eller jaktslott
arkit.
sedan 1736
av fra.
ermitage
med samma betydelse, eg. ’eremitboning’; till
eremit